Å sette sammen et liv og en fremtid etter en vond og livsoppveltende opplevelse er krevende og kan tidvis virke håpløs. Men i arbeidet med å gjenvinne fotfeste og gjenerobre et fremtidshåp, kan man man også avdekke nye ressurser i seg selv. Mange opplever at relasjonene til andre mennesker blir nærere og mer givende, . Bevistheten om at livet er skjørt, kan øke evnen til tilstedeværelse i egen liv. Å ha gjennomlevd smerte og vært filleristet av livets urettfedighet og paradokser, kan også åpne en kilde til dyperer glede og takknemlighet.
Det kalles «posttraumatisk vekst»-PTV
Etter et eksistensielt jordskjelv, og delvis gjennoppbygging.. velger jeg å dele min historie om posttraumatisk vekst. Gi et ansikt og andre insikt i muligheter for endring, modning og vekst etter livsomveltende hendelser. Jeg deler,med håp om å hendvende meg til andre likesinnede mennsesker i krise inkludert deres familie og annet sosile nettverk.
Jeg håper jeg med min historie kan motivere andre til orientere seg på nytt i livet etter å ha opplevd beydningsfulle tap.
Alle mennesker som utsettes for vonde og vanskelige opplevelser, har ulike strategier og måter å håndtere det smerefulle på. Noen kan bli passivisert og kanskje deprimerte.(det har jeg erfart) Andre kan bli veldig sinte og setter i gang ulike klager og «saksøkninger»(det har jeg erfart), mens andre kan føle seg fullstenig retningsløse, uten overskudd til å forestille seg hvordan fremtiden kan arte seg..(det har jeg erfart)
Å sette seg mål og jobbe beinhardt for å oppnå dem er også en strategi!
(det har jeg erfart, og DET var løsning for meg!)
Selv har jeg vært i jungelen, (lenge)gått meg fast, gått med vill og i helt feil retning.., Jeg har prøvd og feilet, gått på tryne igjen og igjen i søket etter å reise meg å få et meningsfult liv..
Det å erkenne pluselig alvorlig kronisk sykdom var spinn tøft, og å akseptere var smertefullt., men godt på samme tid..
For meg har det å formidle, vise nestekjærlighet i kombinasjon med mindfulness/ tilstedeværsle vært et sterkt verktøy på veien ut.. Å kunne kombinerer en liten iboende del i meg som fremdeles er kreavtiv, samtidlig som jeg selv gir andre verdi, gjerne i form av min efaring og tilstedevælse, spesielt til likesinnede..er GODT
..og ikke minst må jeg nevne til VIVIL gruppen.. (klikk her ) Dette i kombinasjon med min fantastiskie familie gir meg en stor motivasjon og tro på at det er mulig!
Det gir meg troen på at det faktiksk er mulig å sette sammen et menigsfult liv og en fremtid, og jeg velger å tro at jeg har funnet «nye ressurser» i meg»
Man har lært at munnen renner over med det hjertet er fullt av ..
Det kan man si.., jeg har alltid hørt at jeg hadde mye «på hjertet»..
Hvem jeg snakker til her er jeg sannelig ikke sikket på.., mulig jeg gjør en forkjell og treffer en nerve hos noen..
Denne gang handler det om «mestring.., samt å endres gjennom smerte..»
Det er mulig.. Tren på deg og tro på det..!
FB spør meg hver eneste dag..? «Hva tenker du på?»..
Hmm.. Jeg tro jeg tenker at dette er starten…
Som barn kunne vi sitte å tegne i timevis, uten å bry oss om hva som skjedde rundt oss. Vi kunne studerer stjernehimmelen, ligge i sengen å studere hvordan skyggene danset over tapetet når vi beveget hendene våre eller studere insekter i hagen. Det kjentes fullstendig naturlig å være til stede her og nå – og vi tenkte ikke over at vi skulle være noe spesilet.. Men etter hvert som vi ble eldre, ble disse stundene skjeldnere og sjeldnere. Vi mistet den indre roen til å bare være. Allerede i tenårene hastet vi fra sted til sted. Denne historien er lang, og jeg tror hver og en som leser skjønner hvor jeg vil..
Jeg for min del levde lenge for helgene, ferier og merkedager. Mandager og onsdager gled forbi uten større engasjement.., alltid til og fra et sted.. Men det er faktisk disse dagene som utgjør mesteparten av livet. Vi bruker tross alt mer tid på å håndtere alt det hverdaglsige enn å oppleve de store eventyrene..
Jo mer vi tenker på de vanlige dagene jo mer verdsetter vi dem. De små tingene, deilig mykt å duftende rent sengtøy, stearinlys på bordet, en varm dusj. Når man begynner legge merke til de små detaljene, blir hverdagen plutselig mye viktigere.
Det er fryktlig fort gjort å undervurdere hverdangene. Å være tilstede i nået og verdsette hverdagen vil gjøre livet ditt bedre..
Jeg har trent i lang tid, og fått mye hjelp for å kommer hit jeg er i dag, og midfulness/meditasjon er som sagt mitt verktøy for å måloppnåelse.
Her vil jeg dele en enkel liten øvelse som kan få tankene tilbake og på bedre veier. Her og nå..’
(PS! finn gjerne frem din egen notatbok og kos deg.., det kommer mer…)
Ta i bruk din egen kreativitet, le litt, finn roen du og
1) Tegn tre redskaper du bruker regelmessig – på jobben, på kjøkken eller i forbindelse med en hobby du har. Skap deretter et vakkert mønster ved å leke med formene deres eller tegne dem i en annen rekkefølge.
her er mitt verk, og jeg koste med i min verden mens jeg satt her og klusset med skrableriene..
PS!! la takene bare fly forbi.. full gjerne et helt ark… nyyt
Her deilig musikk som jeg nyyter til… klikk her
mine verktøy..
1)pc mus, gryte og mobil.. 2) med mønster
Latterlig (øvelse) ville noen tenke.., jeg tenker da.. helt greit.., det er deres tanke, ikke min…
Jeg gidder ikke lengre bry meg om det.. jeg bare skyller det av… og har det da så mye bedre med meg selv.. Jeg har funnet «mine verktøy» og de deler jeg gjenre videre..