Du har vært der før..?
Pokker heller., vi har alle vært der.
.
.. .. Det har vært en lang uke, du er sliten, været er ikke så bra heller, og det er helt umulig å forestille seg noe så hyggelig som å skifte til pysjamas, bestille pizza, åpne en flaske vin og kose seg med kvalitetssofa tid.
Klart du har planlagt å møte venner og familie, men det er greit å avbryte bare denne ene gangen…
Spol gjerne fremover, og du har endret disse planene…
Jeg lover det, det blir bedre..
Du skal ha litt kvalitetstid med venner og eller familie, men den samme sofaen frister deg til å tlbake komme hit.
«Kom og sett deg her» roperNetlflix – godstolen og venter.
Og såå, hva er dette?
Hvorfor er det et store og behagelige teppe og «krypinnet» så behagelig..?
Det er beslutningstid med venner, hva vil DU gjøre?
Den enkle tingen
– legge seg i sofaen, eller den møte «denne vanskelige tingen» når kroppen bare roper STOPP
-eller se dine lenge tapte kjæreste venner og familie?
Personlig engasjerer jeg meg i disse kampene hele tiden, og jeg vedder på at du også gjør det.
Runde én herfra:
Lag en sunn middag kontra «en fedrig pizza»
Runde to:
Gå på treningssenter eller «ta den lufte-turen»
-kontra «si nei takk!»
Runde tre:
Ring en venn og lag planer
-kontra ikke forplikt deg til å gjøre noe du aller helst kanskje muligens ikke vil gjøre noe i det hele tatt
Runde fire:
Meld deg på den yoga klassen, eller meld deg på den male-klassen, eller på det kreative treffet..
-VS selvtvil og kynisme , (-og eller bare drite i alt..)
Ideelt sett vil du alltid bestemme deg for å investere energien din i tingene som gir deg tilfredsstillelse, nytelse, bekreftelse og forbindelser, selv om disse tingene føltes utfordrende.
Men som FAKTISK er realistiske, og som vi vet vi
-de fleste velger det lettere valget fra tid til annen, selv om det ikke er det klokeste valget..
Dette kan være spesielt slik når du «sørger», fordi når du sørger og eller smerte har du en hel rekke grunner til å ta snarveier, koble fra og trekke deg sosialt og følelsesmessig.
Deler noen tanker: (reflekter gjerne over noen av på disse..)
*Du føler deg distrahert eller som om du ikke kan fokusere på noe annet enn ditt tap, smerte og din sorg.
*Du føler at du må spare energen dini for å takle følelsene og stresset av sorg.
*Du føler at tingene du en gang likte nå virker meningsløse eller uviktige.
*Du kobler deg fra aktiviteter fordi de minner deg om din kjærste og dine gode gamle opplevelser..
*Du føler deg engstelig for å se mennesker / -sosial interaksjon. (les gjerne; samvær med andre)
*Du føler deg engstelig for å støte på triggere.
*Du føler deg engstelig for å bli emosjonell foran andre.
*Du føler deg ikke lenger dyktig og kompetent, og som en verdigfull person.
*Verden føles ikke lenger som et trygt og pålitelig sted.
*Det føles trygt og ubehagelig å ikke presse seg selv.
*Å engasjere seg i hyggelige aktiviteter føles som et svik eller som om du «går videre», uten samvittighet..
*Du tror du vil føle deg bedre med tiden, så du bestemmer deg for å bli hjemme og vente.
Akurrat dette:
-Dette er beskyttende i seg selv,
*og du mener du er mer tilpasningsdyktig, når du bare har såpass mye energi til å fokusere det på de opplevelsene hvor det er mest nødvendig.
Det er normalt å la noe av din daglige rutine falle fra veien til tider med motgang og krise.
Man bør imidlertid være oppmerksom på hvor mye man velger bort og hvor lenge.
Det er ofte en fin linje mellom midlertidig frakobling og mer skadelig langsiktig sosial og/eller følelsesmessig tilbaketrekning.
Tenk på dette;
Å koble fra tidligere tilfredsstillende og hyggelige aktiviteter kan bidra til depresjon.
«Noen kloke hoder» bemerker at;
«Når mennesker blir deprimerte, kan de i økende grad løsrive seg fra rutinene og trekke seg tilbake fra miljøet.
Over tid forverrer denne unngåelsen nedstemthet, ettersom individer mister muligheter til å bli positivt forsterket gjennom hyggelige opplevelser, sosial aktivitet eller mestringsopplevelser.»
Selv om depresjon og sorg er forskjellige, kan begge opplevelsene føre til at noen trekker seg tilbake fra livet, og i begge scenariene blir personen avskåret fra kilder til støtte, mestring og positive følelser og kan til slutt ende opp med å føle seg verre.
En terapi som har vist seg som effektiv i behandling av depresjon kalles atferdsaktivering…
Gjennom atferdsaktivering øker deprimerte mennesker sitt engasjement i aktiviteter som gir dem muligheter til å oppleve sosial støtte, velvære, positive følelser og selvtillit.
Etter en lignende tankegang kan man hevde at jo mer sørgende mennesker engasjerer seg i livet, desto større mulighet vil de ha til å behandle følelsene sine, koble seg sammen, motta støtte fra andre og oppleve positive følelser.
Før du NÅ BLIR FOR OVERVEKDET, snakker vi ikke om å gå «tilbake til det normale» eller en fullstendig reintegrering med dine «normale aktiviteter».
Vi snakker om aktivt å velge små og verdifulle aktiviteter og bevisst planlegge å gjøre dem.
La oss snakke spesifikt om dette MÅLET..
Hva har du sluttet å gjøre siden du opplevde at din kjære falt fra eller at du misret deg selv da andre opprikitg var onde mot deg..
Mer spesifikt, hva gjør du ikke lenger som du tidligere likte eller synes var tilfredsstillende?
Dette kan være ting du sluttet å gjøre fordi…
-du har ikke den tid- det kreves for mye innsats de minner deg om det fine du hadde som så brått forsvant..
Det virker mindre greit ..liksom….
Nå, hva om jeg fortalte deg at ved å bevisst at du bestemte deg for å gjøre disse tingene igjen, eller ved å velge nye ting å prøve, kan du begynne å føle deg litt bedre?
Eller at du ved å gjøre disse tingene faktisk, på mange måter, takler man sorgem og tapet ..?
TEST GJERNE – støttende venner, -journalføring, -melde deg på kurs, skap kunst
– dette hjelper deg direkte å behandle dine sorgrelaterte følelser og opplevelser.
Noen vil ganske enkelt «helbredes» ved at noen hjelper deg å få kontakt med andre, føle en følelse av mestring eller tilfredsstillelse, og lar deg føle deg rolig og i fred, øke ditt fysiske velvære, eller rett og slett hjelpe deg å føle deg menneskelig igjen. HUSK DETTE..
Jeg vet at disse tingene virker små i forhold til dine store problemer og stressfaktorer, men en måte å tenke på mestring på er som små skritt på en veldig stor trapp, der hvert trinn potensielt kan hjelpe deg til å føle deg litt bedre
Kom i gang:
Spør deg gjerne selv hvordan:
Hvordan ser en vanlig dag ut for øyeblikket?
Bokstavelig talt, skriv time-for-time plan , noter uten og dømme deg selv:
Hva fyller opp tiden din? Er den fylt med mye ingenting eller er den fylt med alt for mye annet ubetydelig ?
Når man ser på aktivitetene, hvor mange føler seg vel da ikke utmattet?
Vær ærlig, hvor mye av dagen din er planlagt rundt bekymringer, angst, engstelse og behovet for å unngå dette?
Hvor mange aktiviteter er det i timeplanen din som hjelper deg: AKKURAT NÅ?
1. Ta vare på deg selv
2. Direkte takle sorgen din 
3. Føle positive følelser?
Hva var en del av timeplanen din som du nå har sluttet å gjøre?
Lag en plan.
Hvis du har kuttet ut aktiviteter som pleide å være en viktig del av livet ditt, ting som hadde en iboende verdi, kan det være på tide å planlegge dem igjen.
Nå kan det hende at noen av disse aktivitetene ikke lenger føles behagelige, kanskje fordi ingenting føles behagelig, de kan minne deg om din sorg og ditt tap, de krever innsats, eller fordi de tvinger deg til å konfrontere vanskelige følelser.
Du bør vurdere å planlegge dem uansett. 
Når du kommer over toppen /frykten /angsten din – uansett hva det er
– kan du finne ut at disse aktivitetene er verdt igjen.
Deretter kan du vurdere hvilke andre positive/ konstruktive/ terapeutiske aktiviteter du kan begynne å jobbe med i timeplanen din for første gang.
Er det mestringsverktøy du vil prøve?
Er det måter du ønsker å hedre og minnes din sorg?
Er det fysiske helseproblemer du ønsker å jobbe med?
Tenk på disse tingene også!
Implementere dem i hverdagen din..
Etter at du har laget DIN oversikt over timeplanen DIN og hvilke typer aktiviteter som mangler, er det på tide å planlegge dem.
De fortalte henne at det var umuilg, men hun hørte ikke på dem..
Bokstavelig talt, AKKURAT NÅ;,; planlegg den «tiden -din tid» …
-planen din,, og overvinne det vonde, smerten, sorgen, tapet ovet det som var,,
Det kan være lurt å tenke på dagen din frem til i dag, DIN PLAN -aktiviteten også.
For eksempel, hvis du ønsker å gå på treningsstudioet kl 09.00..
TENK den mestringen den vi gi deg);
Vanlig-vis sover du kanskje til kl. 09.30, da kan det hende du må planlegge en tidligere oppvåkningstid og en frokosttid også.
*Vær realistisk og vær ærlig med deg selv.
*Selv om dette er vanskleig..; Det kan hjelpe deg å be andre også andre, f. eks. dine nærmeste venner og din kjæreste familie også holdes ansvarlig for deg.. Eller mulig bedr sagt; HEIE PÅ DEG!
BRUK DEM, FOR ALT DET ER VEDT! HOLD LØFTER, OG LA DE BLI DIN STØRSTE STØTTESPILLER OG HEIEGJENG!!
LOV DEM AT DU OPPRETTHOLDER DINE MÅL OG DRØMMER!
Be gjerne noen gjøre aktiviteten sammen med deg, inviter dem til og invitere deg.., eller be dem i det minste følge deg opp for å være sikker på at du gjorde ditt alle beste!
Ha gjerne en utenforsåendnede rådgiver, Choach, støttegruppe, eller en frivillig organisasjon du engajerer deg i..,
Snakk med dem om planene dine og be dem spørre deg hvordan det gikk neste gang de ser deg.
Som de sier : «IKKE TENK -bare gjør det».
Ikke gi etter for dine unnskyldninger, og rasjonaliser grunner til hvorfor ikke.
Og om du er bittelitt skeptisk, så bevis at » DE» tar feil.
Med andre ord, bare prøv og se.. ..
Mens du deltar i aktiviteten, vær oppmerksom på hvordan du har det.
Sammenligner du deg selv med hvordan du følte deg på ditt verste, ikke ditt ideelle beste, føler du deg (kanksje noe forhåpetlig) bedre?
Hvis svaret er ja, bra!
Hvis svaret er nei – jeg føler meg verre
– så spør deg gjerne selv hvorfor fordi dette kan være nyttig informasjon også.
Vær forberedt på at det til tider kan være vanskelig.
*Etter at noen nærer en død, en smertelig sorg i seg selv, og eller at annet tap av tidligere vennskap og sosoialt netteverk..
MAN BLIR derav farget med et snev av smerte, sorg og sinne..
En del av å mestre sorg er å lære å tolerere (må skrivesakseptere» i parantes ..
-og jobbe gjennom de smertefulle følelser,
så forbered deg på å føle deg frustrert og tvile på deg selv og å føle alle slags følelser
– men vær så inderlllig snill med deg selv å tro at det er verdt det til slutt.
Jeg har vært der! Alle stradier! Jeg har vært frustret, redd, i sorg, forbannet, rotløs, full av undring på HVORFOR..
Sammen med meg kan du reise deg! «Been there done that»..
Jeg har reist meg, og vil invirere deg sammen med meg og ta livskraften og livsgleden tilbake.
Klemklem Anne
Følg meg gjerne på veien på :
www.kleming.no og på minnnettportal..
NETTPORTAL StressLess -Mestring og Livskraft med Kleming
Mindfull living, og «Kleming-Metoden» har gitt meg kraften tilbake, selv etter livsomveltende alvorlig sykdom, sorg etter dødfall i aller nærmeste familie, og opplevelse av svik fra de som den tid da stod meg så indelrig nær.. UffHuff.. Livet er ikke for pyser..
Jeg akkurat -i skivende stund mottatt meldiing om av «en til» – av mine kjære i nærmeste famile har fått kreft med spredning..
Hvor mye takler man egentilig som menneske tenker jeg inn i denne kvelden.. ..
SÅ , Igjen til den det måtte angå..
Jeg inviterer deg til og «GRIPE OG EIGE HVERT VIDUNDERLIGE ØYEBLIKK FOR ØYEBLIKK»…
Det eneste sikre er akkrat nå…
Evig takknemlig for at alle «mestringsstrategier» som er marinert i ryggmargen, og har kommer inn i livet mitt!
«Mindfulll-living» og mindfult tankesett er vel den sterkerste kraften av dem alle…
La oss reise oss sammen, TROSS ALT !
Klemklem fra Anne