Hei fine folk😊
Det har vært rimelig stille på denne siden siste ukene, det skyldes 100% fokus på KUN MEG, og MEG med alle sider inkludert.. styrker og svakheter; «-masken av, -garden ned», og frem med den egentlige Anne, den sårbare ekte meg. Det har vært tøft, og ikke helt uten sorg og frykt. Men i trygge omgivelser, sammen med et team som var på tå for meg i tre hele uker, var det mulig å løfte litt på sløret, og finne frem den ekte Anne.
Jeg har skrevet en del om dette tidligere. SORGEN. REDSEL. UVITENHET.
(mer i eget innlegg)
Jeg har brukt tiden på Sunnaas godt! Jeg har rusket opp i grums.
Tenker det finnes GRUMS i alle møblerte hjem. Men noen ganger tillater vi oss ikke å ta tak i «DETTE», vi snakker ikke om det, vi feier det heller under teppet. Ofte mer behagelig det, enn å konfrontere saken, og jobbe seg gjennom smerten. Noen ganger smeller det, andre ganger gnager det smertefyllt på innsiden år etter år etter år.., -men stolthet gjør oss for «prektige» til å ta tak i utfordringene.
Det er ikke noen hemmelighet lengre,
DET VAR EN STOR SORG Å PLUTSELIG BLI RAMMET AV USYNLIG SYKDOM!
Jeg har jobbet målrettet i lang lang tid får å akseptere… , og mindfulness og meditasjon (M&M) har vært eksistensielle verktøy i denne prosessen. Daglig, dvs to ganger daglig praktiserer/trener jeg, og er overbevist om kraften som ligger i nettopp dette VERKTØYET gjør saker og ting lettere å håndtere.
(På Sunnaas er dette en del av rahabiliteringen, så akkurat der hadde jeg et gedigent forsprang:) )
For meg har M&M blitt en livsstil:)
Nå har tre uker på Sunnaas Sykehus kommet til sin ende, og jeg har aldri opplevd maken!
Denne opplevelsen har vært helt uten sidestykke..
TENK SEG DET., at jeg skulle bli 52 ½ år før jeg forstod denne kroppen, ikke stykkevis og delt, men helt og fult..
På Sunnaas har jeg vært sammen med et dedikert, spisset tverrfaglig team som har fulgt meg 24/7
Spesialsykepleier, lege, fysioterapeut, psykolog, ergoterapeut, sosionom, aktivitør, badevakt, og en herlig gjeng enestående sykepleiere.
Tema har bl. a vært trening, -aktivitetsbalanse, -nettverk, -smertemestring, og smertefysiologi, -kommunikasjon, endringsstrategier, -søvn, -sorg og mye mye mer
Med andre ord, det har vært krevende og lange dager, men svært lærerikt!!
Om dette oppholdet skal vise seg å bli springbrettet og katalysatoren som endelig løfter med helt opp fra sumpen, det gjenstår å se, og viser seg først i fremtiden..
Men motivasjonen og optimismen har vel sjeldent vært større!
Jeg har hatt svært gode samtaler med hele teamet, fått tilpasset treningsopplegg, og all verdens kunnskap og støtte. Her ser de HELE mennesket, det er sikkert!
Jeg har videre lært om den Biopsykososiale modellen, dvs samhandling mellom biologiske- , sosiale- og psykologiske faktorer. Med den ballasten (les, erfaringen) jeg har opparbeidet meg, og omstendigheter som har rammet meg, ser jeg endelig hele «bildet».
Alt henger sammen, spennende, og ganske allright å vite i grunnen..
Summasummarum, dette er langt over forventet, og jeg har fått de beste verktøy med på «reisen»..
Det var godt å klemme de hjemme, og fler klemmer venter meg ila uken.
Videre er det full fokus, jobbe målrettet iht rehabiliteringsplan og oppstart allerede tirsdag med ny fysioterapeut. Dette blir bra😊
Eller som jeg har sagt så mange ganger tidligere..
ALT BLIR BRA😊
(Det er min sannhet, og det tror jeg på)
Imellomtide overviser jeg meg selv om at jeg er er fighter og LØVE
Klem fra Anne
KLIKK HER
LEGGER MED MIN FAVORITTSANG; HER TOLKET AT SOL HEILO