Da er dagen kommet for å dele.
Her bilde fra tur 3 januar, og formen er dessverre ikke bra, men så stolt av prestasjonen!!)
Jeg fikk Polar klokke til jul, og den har vært på armen 24/7.
Kjenner den inspirerer til aktivitet, selv om kroppen sier NEI. Tross infeksjon i kroppen har jeg vært på flere turer, noen vil påstå at det er «TULL», men når man lever med en kronisk sykdom og tilhørende utfordringer kan man ikke bare sitte å vente på «bedre tider» og at himmelen skal falle i hode med lösningen..
Jeg mener fortatt at man har to valg. Man kan legge seg ned å gi opp.., eller man kan ta ansvar for egen helse, og ikke godta at kroppen tar over.., JEG VIL BESTEMME SELV!
Jeg har lest Dr. Professor Omdal sitt innlegg i Spondylitten, flere ganger..
Spennende lesining, og jeg lärer stadig noe nytt!!
(Jeg ser han ofte i «korridoren/ polilinikken» hvor eg tilhører, og jeg har godtatt at han kan forske på mine prøver..)
Han sier nesten at vondt skal vondt fordrive i denne forkningen.;
Fatigue og effekten av kondisjonstrening;
NB!!! Jeg legger ved linken her
– Har man fatigue er det ekstremt vanskelig å gjennomføre kondisjonstrening. Det er vondt å gjennomføre, vondt å holde på og vondt etterpå. Det er individuelt hvor lenge det gjør vondt og hvor lang tid tar det før man har effekt. All trening er bra, bare du får opp pulsen, sier Omdal, og legger til at det er viktig å gradvis øke treningen.
Jeg driver langt i fra KONDISTRENING, men tvinger kroppen til å røre på seg. Noen påstår at jeg må väre laget av JERN.., ikke vet jeg.., men jeg har en enorm viljestyrke, fokuserer positive tanker og ønsker å OPPLEVE så mye som mulig sammen med mine nærmeste, og videre venner som gir mer ENERGI!!
Her bilde med venner fra flotte Solastranden 17. januar. Jeg mener dette virkelig er medisin og påfyll av nytt positiv drivstoff til «energilageret». Langt fra kondistrening, men likevel topp for sjel og kropp! Å få OPPLEVE noe hyggelig sammen med likesinnede, er ofte noe vi «usynlig syke» savner. ENSOMHETEN er mye större blant oss, enn det jeg hadde trodd..
Nå har jeg smått satt i gang en ny FB side.., jeg er syk og sliten, men jeg har likevel en drøm..
VIVIL også Overleve LEVE og Oppleve, sjekk gjerne her
Dette kan bli plassen vår for tilhörighet!
Vi har ikke kreft, men gjerne alvorlige usynlige autoimune sykdommer med fatique/ utmattelse, angst, og andre «heftige» helsemessige plager! Fellesnevner er ofte «tusen ubesvarte spörsmål svirrende inni hodet», og redsel for hva som sjer, Vi «hörer liksom ikke til» noen plass.. Det er ingen som kommer flyvende med info og invitasjoner til samtalegrupper, ernäringstimer, yogaklasser, tilbud om psoykolog- eller sosionom timer/samtaler ..eller blablabla..
Man MÅ väre sterk for å väre syk, man MÅ ikke gi opp. man MÅ ta vare på egen helse, man MÅ ikke tro at info kommer rekende på en fjöl. man MÅ si jatakk til hjelp, man MÅ vise sårbarhet. man MÅ innfinne seg i at venner og kankje jobben forsvinner,
Men man MÅ tro at det kan gå godt..
Jeg vil gjerne igjen fokuserer på de tre ordene «OVERLEVE» – «LEVE» -«OPPLEVE»..
Jeg önkser sterkt at vi sammen kan bruke FB siden og «rommet» til å reflereterer mer over dette! Jeg håper vi finne et MÖTESTED hvor vi kan föle tilhörighet, utveksle erfaringer, og gjerne etterhvert söke EKSPERISEN om hjelp til å informere oss om nettopp; å OVERLEVE; LEVE OG muligheter for å OPPLEVE med våre utfordringer!
I morgen tidlig, dvs kl 11 har jeg invitert til tur på Hellsestö.. Se mer på siden om du önkser:
Jeg må presisere at jeg settter utrolig pris på alle hyggelige tilbakemeldinger..
Jeg prater med en del hyggelige damer, og utfordrer de litt. Når de da kommer svende tilbake.. og er stolt og fornöyd med resultater, da er det også hyggelig å väre meg som har rakt ut en hånd…
Jeg putler nå med mitt her i Studio, og om du önsker ta en prat og en kopp kaffe.., kan jeg fikse neglene samtidig:) Tar noen kroner, litt må jeg har for utsyret, men det kan vi snakkes om ..
Jeg har oppedager og nededager!! Slik som alle andre, men kjenner at «verktöyene» og mestringsstrategiene jeg har lärt meg, gjör at det mye enklere å komme opp igjen..
Legger til slutt ved denne… För var jeg jeg den der flygende pingvinen…
Er et godt stykke unna nå, men tror enda at mye er mulig… TRO på det og TREN på deg
Klem fra Anne
