Følsom du og? Eller en variant at det moderne ordet; «Flink Pike»?
Sliter du med å forstå deg selv og være tro mot deg selv? Kjennes det viktig for deg å leve i tråd med dine verdier? Samtidig som du er en mester i å ta hensyn til hva andre ønsker og forventer fra deg, og ikke minst til å tilpasse deg til disse forventningene.
Her et lite friminutt ved Triumfbuen
FØRST av alt..
KLIKK HER, kos deg med Richard Clayderman på piano
Unn deg selv et lite friminutt i en ellers hektisk hverdag, og bare lytt.., sans.., tenk… nyt.., pust.., livet er nå.. og du kan gjøre noe med det.. akkurat i dag.. Jeg vet det er så mange som trenger en hånd… Jeg har vært der selv.. (Når jeg setter på denne nydelige musikken og nyter, hender det rett som det er at jeg puster så sterkt, og er så til stede i øyeblikket., og tårene bare triller… og det er godt og vondt…, og da er det fint å ha noen å dele disse tankene med)
Jeg vil gjerne være et forbilde, en motiavtor, en å dele med..
Mange av oss blir så superflinke (les; FLINK PIKE) til å være det andre forventer at vi skal være, at vi helt glemmer hvem vi egentlig er. Det er ganske utrolig at det som burde være det enkleste i verden, nemlig å være seg selv, faktisk kan det være ganske vanskelig.
Grunnen til at det er så vanskelig, er at vi alle har opplevd å bli avvist når vi har vært akkurat den vi er. Dersom det ble slått hardt ned på når du var sint, sur, furtet eller var lei da du var liten, kan det godt hende at du har bestemt deg for alltid å være den blide, koselige, snille og den som ikke krever eller forlangete noe av omverdenen. Denne beslutningen tok du gjerne veldig tidlig, fordi det føltes som om du ikke ble elsket hvis du viste hvem du egentlig var. Dersom du glad og begeistret rakk opp hånda og svarte på spørsmål fra læreren og men ble kritisert, eller fikk såre blikk, bestemte du deg kanskje for aldri å si noe med mindre du er 100% skråsikker på at du vet hva du snakker om. Dersom du var ekstra følsom og gikk i oppløsning over en død sputrv på veien hjem, eller et hull i favorittbuksen, fikk du kanskje høre at du ikke måtte være så nærtagende eller overfølsom.
Automatisk tenker den følsomme, (Les den FLINKE PIKEN);
Alle disse beskjedene ble opplevd som en avvising og et bevis på at det er ikke ok å være sånn som meg. Jeg må heller prøve å skjule disse sidene, både for andre og meg selv (når andre ikke elsker disse egenskapene mine, kan ikke jeg tillate meg det heller) . Og så blir vi eksperter i å vise fram de sidene vi føler og tror at andre forventer at vi bør være eller må vise for å aksepteres.
Den kortsiktige gevinsten ved denne strategien kan være at vi blir godt likt, ikke tråkker andre på tærne eller skaper konflikt rundt oss. Men prisen vi betaler på lang sikt er svært høy. Det å ikke tørre være seg selv, uttrykke følelsene sine, hevde meningene sine, tørre velge det man selv har bruk for, er ekstremt utmattende, og man går gjerne rundt med en følelse av at noe mangler. Det kan også komme til uttrykk som en følelse av å være på feil sted og av at man hele tiden burde ha gjort noe annet. Det er ditt egentlige jeg, som lengter tilbake, hjem til deg selv.
Beslutning og tilpasning du tok som liten
Alle de små og store beslutningen du tok som liten, om å tilpasse deg heller enn å være deg selv, var noe du måtte gjøre. Du var 100% avhengig av støtte og beskyttelse fra dem rundt deg, og du passet derfor på å skaffe deg dette gjennom å være på en måte som fungerte bra i dine omgivelser. Det var din måte å overleve i en noen ganger brutal og uforståelig verden. Det er ikke noe galt i være tilpasningsdyktig og forstå hva som forventes i ulike situasjoner, men noen ganger tar det helt overhånd. Som voksen er det som regel ikke sant at det er «farlig» å si hva man mener, sette ned foten eller bli sint hvis noen overskrider grensene våre. Men hvis vi har klart å overbevise oss selv om dette i barndommen, kan det være ganske utfordrende å få øye på alle de tilpasningene vi har gjort, møsteret vi har levd i, og ikke minst skummelt å utfordre disse overbevisningene. Men dersom du vil ha fred med deg selv, ha frihet til å uttrykke det du har på hjertet og være i stand til å sette sunne grenser og passe på deg selv, er du nødt til å ta dem opp til vurdering og finne ut hva du i stedet har bruk for å tro på. Så selv om jobben kan være slitsom, er den likevel så utrolig givende, og har du først startet på veien tilbake til deg selv, kommer du aldri til å ønske deg andre steder igjen.. Og selv om det kan være krevende er det ikke særlig komplisert. Det handler om å kjenne etter hva det er du lengter etter, savner, har glemt om deg selv og deretter begynne å ta på alvor det du merker.
Veien «tilbake til deg selv» trenger ikke være ensom?
Å finne veien hjem til seg selv, til den jeg egentlig er, kan noen ganger føles ensomt. Og det er jo bare du som til syvende og sist vet hvor du skal. Men det betyr ikke at du må gå alene. Det å ha noen å vandre sammen med, noen å vokse med, er noe av det mest fantastiske som finnes. Vi trenger noen som utfordrer oss, men også noen som heier på oss og som holder opp speilet og viser oss hvem vi er når vi selv har glemt det. Noen ganger befinner de riktige menneskene seg rett foran nesen din. Andre ganger må du kanskje oppsøke mer aktivt. Selv har jeg lovet meg selv å sørge for å ha gode hjelpere i livet mitt ved å omgi meg med fine folk, (bruker selv COACH ukentlig), og ved å jevnlig møte nye inspirerende mennesker. Noen har vært med og skal være med kanskje hele livet, mens andre kanskje er innom bare en kort stund. Det viktigste er at jeg har noe å lære, noe de vet eller har forstått som de kan vise meg. Det tar jeg med meg videre, enten møtet er kort eller relasjonen er langvarig.
Skal vi gå sammen et stykke på veien?
Det er i dette «rommet mellom mennesker», magien oppstår. Å blir støttet, eller få støtte andre, er det som bringer oss videre. Du kan ikke hjelpe noen opp på et fjell uten å komme nærmere toppen selv. Det er det som er så fantastisk. Jeg elsker å skape «rom og muligheter for meg selv og andre til å vokse». Der det er trygghet og åpenhet nok til at vi tør kjenne etter og finne ut hvor det neste skrittet vårt går.
Jeg har gått veien
Jeg har snublet.., helsen har haltet.., jeg har erfart på godt og vondt,, jeg vet hva jeg kan gi tilbake. Det er sterkt for meg å løfte, motivere, heie på mennesker i liknende situasjoner.. Dette er min motivajon, jeg vokser selv ved å løfte andre..
Jeg ligger selv nede innimellom, men har lært meg mange strategier for å komme opp og TILBAKE igjen. Jeg lærer gjerne bort alt jeg kan…
Jeg vet det virker… Velkommen tilbake. Velkommen til å ta kontakt!!
Klem fra Anne